Her er et bilde jeg har tatt av en blomst. Den hjelper til å fa tankene vekk fra stress
SK Brann er en snedig sak. Som en jojo beveger resultatene til denne klubben seg, stadig opp og stadgig ned på tabellen. Så plutselig en vår stabiliserer de seg(!!!), før ting detter ut igjen. Det skjedde i forrige sesong, og det skjer kanskje nå igjen.
På lørdag kjørte jeg moped til hardanger. Det var en definitiv oppting. Etter det badet jeg og ble med min kusine til en venninne av henne og kjørte crosscart, hoppet trampoline og ymse andre aktiviteter. Høykant det også. Så, på søndag kveld etter vannski og kjørte tube skulle jeg kjøre hjem på Hjørdis, min kjære Vespa 50ccm kubikksmoped fra seint åttitall. Vanligvis en plussting, men denne gangen tok det helt av. Jeg passerte 80 km/t. For de av dere som enten aldri har sett en moped fordi dere bor på flaktveit, eller ikke har sett speedometeret på en moped før; her er litt ny info: Det stopper på 80. Jeg kan like gjerne ha kjørt i hundre. Nå er alt mulig. Det luktet riktignok svidd clutch, bacon og det meste annet, men det var en følelse som ikke kan beskrives med ord.
Nok om det
Så i går kveld skulle jeg og titti ta en prat. Forholdet har ikke helt gått på skinner den siste tiden, og i går tok ting slutt. Like greit. Jeg tror min modenhet og alder ikke stemmer overns med tingen som kalles forhold, så jeg får vente 1/5 dels mannsalder til før ting blir aktuelt igjen. Det var definitivt en ting som presset stemningen ned på bånn igjen.
Idag har jeg bursdag. Den skal jeg, min bror og Nikolai feire med å se Brann.
Kanskje ting kan gå endå lengre ned...?
Fuglene vet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar