Heute habe ich meinen harr gefarben. Rot.
Men mai, en tid spekket med konfirmasjoner, tentamener og andre flaggdager kommer selvsagt den estetiske lysten dettende.
Hvordan se babe ut?
Eller eventuelt som en slags mintrening i å konfrontere menneskefrykt- hvordan se antibabe ut.
Idag lød svaret ganske innlysende i mitt hode- en rødfarge. Så etter mye om og min i kåken til et par fikk jeg farge *hvem og hvor kan ikke nevnes av frykt for reprisalier for de involverte.
Og joda, som syttendemaisveis går vi for en rouge. Ikke særlig pent, nehhei, men OK. Så har vi prøvd det også, i likhet med grønn hanekam (en hard dag i sjetteklasse med sprayboks), lys blonde krøller som sneip, tre år med en kriminell potteklipp, en kompasslugg som viser deg nordpolen bedre enn en standard GPS, skjeivsveis (som kvalifiserte hos frisørmodelloppdragsdamen til å henge i kjelleren på mennenes tupéavdeling og skinhead. Det at Linn farget håret sitt mørkere får vi satse gjør at attraktivskalaen går opp i opp med en pen jente og en ææhm... for øyeblikket mindre pen pojk.
Nyt synet, det forsvinner etter en måned:
