En DRØY paintjob

Jente med representativ look, etter en hissig malerjobb på linje med gårsdagens
Gått off bane, det e lenge siden eg har skrevet noe her.
Pcen hjemme er nemlig lagt inn på servicesentralen med en egen evne til å slukne uten videre. Her i gården går det ganske fint. Etter lite søvn og en del mindre mat i helgen så vender skoledagens beinhard rutine inn for fullt. en ekstra fritime var ikke akkurat til å forakte, før mine to neste timer om tøffeldyret og dens oppbygging.

Igår malte jeg biler. Javel tenker du, og det skjønner jeg godt,
for biler er jo noe av det gøyeste som finnes. Men disse bilene besatt egenskaper som bare for et tiår siden var helt utenkelig og som ville slått enhver entusiast av stolen. Det gikk mest i 2001-modeller, de nyere var litt lite samarbeidsvillig og ellers lakk det ut væsker fra hull i topp og bunn, og de eldre bilene syntes at de så fin nok ut fra før. "Vi trenger ikke noe maling, lissom" Du lurer fælt på hvordan disse bilene så ut og hvorfor jeg malte dem?

Vi snakker kids. Og ikke myke softkids med en hang til Noddy, Daniel Duppsko og heimalagd pizza på en lørdag.

Ånei.
Disse barna som er så subkulturelle at de maler seg, hopper rundt med småokkulte kortstokker kalt duelmasters og ser deg i hvitøye med et slik blikk at:" Ein vert heilt redd!" Vil Mc`Donalds sleske markedsføringsansatte og teknikker funke på denne millenniumsgenerasjonen som ikke skyr noen midler i sin jakt på lykke.

For å sitere Rudolf Blodstrupmoen:
Time vill sjåv