Ofte overrasker det meg at vi kristne er villig til å gjøre så lite for å få andre med. Det ser ut som vi ønsker en Monotyp klisjé til å være årsaken til at medlemstallet i menigheten vår øker. Kristen, med meninger som stemmer med våre, og gjerne kristendom grunnfag. Vi tar gjerne og inkluderer folk fra andre menigheter, og dagens norske kristen er snart mer flyttevennlig og mobil enn cirkus Merano.
Spør deg selv hvorfor det er så mye lettere å invitere en du vet allerede er kristen med i menigheten din, på cellegruppe også videre. Det gjør vondt å se denne sannheten, for meg og, men vi må tørre og gjøre noe med dette. Vi ønsker så mange så mulig med til himmelen, ikke så mange x-pinsevenner, eller x-sambanditter, eller x-IMFere på formiddagsmøtene våre.
Mamma pleier ofte å nynne på en tullesang der hovedpersonen har kommet til himmelen og ser:
Katolikker, protestanter, pinsevenner, bønnetanter, indre og ytre misjon, osv. (fritt gjengitt)
Så la oss sammen gå, og invitere den du vet ikke er kristen, men som har ledig plass på agendaen lørdagskveld, med på ungdomsmøte, det kan faktisk være at hun/han blir med.
Vi vil være med på å vinne verden, for og med Kristus!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
10 kommentarer:
Andrè. Du e so bra du.
Gode poeng! Men klarer vi å la det bli mer en fagre ord?
LK
poeng. helt klart og uten forbehold. knallpoeng.
men (eller i tillegg)(da poenget ditt treffer meg midt på spikeren og jeg ikke er stolt over meg selv, velger jeg å snakke om noe som er lettere for meg å tenke på):
mobile kristne - er det utelukkende negativt? hvis jeg tar turen innom kanalu en kveld og bryter ned fordommene mine mot lovsangsdansere - styrker ikke det min mulighet til å vise kjærlighet til disse skremmmende kristkirkemedlemmene?
verden skal se hvem vi hører til fordi vi elsker hverandre.
da må vi bli kjent med hverandre.
nå skal jeg gå og prøve å ta innover meg det andre du sa.
Ja, vi skal jo henge sammen som kristne... Styrke hverandre, oppmntre hverandre! Helt klart! Vårt hovedkall er å kjenne Han, bli elsket av Ham og elske Han. Men vårt kall er også: Gå ut, gjør disipler! Det kommer vi ikke bort ifra!
Så det er bra å henge med kristne, styrke hverandre osv... Kristenlivet er ikke ment til å leve alene! Og det er er og bra å få noe av det andre menigheter har fått!
Men (hvertfall for min egen del )er vi nok mer over i den grøften at vi ikke utfører misjonskallet enn at vi ikke henger med andre kristne!
lille JanBanan har klekket ut en plan, som kommer til å gjøre mye bra med menigheten i Bergen, for det er det den er, EN menighet (med mange forsamlinger)
Seffers. Det er ingen motsetning i det og henge med kristne, og JAH!!! vi er 1 menighet, og vi må henge sammen! vil sitere et noe fra blggen til andreas for å understreke hvorfor dette ikke er s lett i praksis:Det finnes mange religioner det er en evig konflikt
Det er fordi ingen leser Bibelen likt
Det er sånn det er
Det er sånn det er.
Skal vi prøve å skape en menighet i den forstand vi tenker menighet idag (vi er altfor bundet av assosiasjoner til bygg, og andre "synonymer") så vil det være utopi, med mindre Gud griper inn og gjør noe stort. Jeg er lei av å høre at mitt dåpssyn er feil, og at jeg ikke kommer til himmelen p.g.a. min indremisjonstilhørighet, og fordi kristne sårer hverandre på denne måten, så vil det være splittelse. samtidig skal vi kunne ha lov til å støte ut det vi ser på som vranglære, så utifra det Bibelen sier om å tale til rette forstår jeg at enkelte kristne ikke vil ha noe med meg og mitt "forvridde" bibelsyn og gjøre. Jeg kan synes det er teit og at det kan føre ens bror til fall og ha alkohol i altervinen, når det kanskje er tørrlagte til stede, men vi mener det samme, at Jesus Kristus er veien til frelse, og han alene. Selvfølgelig er ikke ting så enkelt, og jeg vil ikke gi inntrykk av det heller, for det eneste som topper teologi i kompleksitet er koding av websider:P;) Men er vi uenige om vesentligheter er det et must å samarbeide om å spre evangeliet ut i Bergen.
En annen ting er at, det finnes i vår by en relativt stor gruppe kristne som går etter programmet, som ikke har ett fellesskap av kristne som de hører hjemme, i, og som ikke har en tjeneste, fordi den serviceorienteringen av menighetstilbud er der. vi må kunne tørre å utfordre disse av våre brødre og søstre til å komme i tjeneste for Gud, uten å bli karakterisert som dømmende og forståelsesløse av den grunn.
her velger eg å utøse et rungende amen av kvoten min over Andres siste kommentar
eg glømte en sak... det skal være u-vesentligheter. Sånn går det når en trykker u en som en pyse
så lenge det bare er med u-en du er pysete.
jeg er spent på jan sin plan jeg
Det funker jo ikke å ha èn "menighet" som i èn forsamling i byen... og det kommer alltid til å være uenigheter om U-vesentligheter, men det er faktisk et kjempepoeng at vi må kunne samarbeide som søksen tross uenigheter om struktur, tungetale, dåp og pengebruk...
Vi er søsken for svingende! Eg vet eg har mye å gå på på det sjølv...men eg tror hele menigheten (alle kristne asså...) kan jobbe mot det sammen...!
Legg inn en kommentar