Akk, så er Pit-stop over for denne gang.
Etter å ha fått tid til å reflektere, spesielt over talene, så har jeg kommet til den konklusjon at Pit-stop var ikke bare gøy, men også inspirerende.
Jeg har nemlig i det siste ventet på at Gud skal bryte igjennom i livet mitt på en radikal måte, men han trenger ikke en slik enkeltopplevelse for og begynne å bruke meg, eller virke gjennom meg. Han gjør det allerede, og det og få det på det rene var veldig befriende. jeg føler også at Han kaller meg til noe på YA. Akkurat konkret hva det er, vil jeg ikke avdekke helt endå, men håper og tror at det her er noe å satse på.
Ellers var det "grådig sløyt" og være med i bandet med de dyktige musikerne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar